"Det har på en måte blitt en del av meg" Samhandling, fellesskap og sammenligning; En analyse av treningsmiljøets betydning for unge, styrketrenende menn sin forståelse av egen kropp og identitet

Denne studien omhandler betydningen samhandling på treningsarenaen har, for unge styrketrenende menn, i deres utvikling av eget forhold til kropp, identitet og maskulinitet. Respondentene er 18-28 år gamle, og vektlegger styrketrening som en viktig del av deres hverdag. Med utgangspunkt i tidligere forskning på hvordan mannens rolle har endret seg, og hvordan det i det postmoderne handler mer om hvordan du presenterer deg selv, enn om hvordan du faktisk er, har jeg, med et symbolsk interaksjonistisk teoretisk rammeverk, analysert hvordan respondentene beskriver styrketreningens betydning i deres eget liv, og deres forståelse av hva en mann kan og bør representere utad. Goffmans (1992) teorier om hverdagslivets rollespill, samt Connells (1995) maskulinitetskategorisering og Judith Butlers (1999) begrep "performativt kjønn" har stått sentralt i denne analysen. Ut fra deres beretninger har jeg identifisert likheter i årsakene til hvorfor respondentene begynte å trene styrke, og skillelinjer i årsakene til at de beskriver styrketreningen som en så viktig del av deres liv i dag. Samtidig er det blitt identifisert en markant grensedragning mellom dem som trener styrke på Crossfit, og de som benytter seg av tradisjonelle treningsstudio når de trener styrke. Denne grensedragningen blir spesielt tydelig i analysen av hvordan klesvalg på treningsarenaen blir tatt. Der tightsen eksempelvis representerer det å være innenfor fellesskapet på Crossfit, representerer det samme plagget "svakhet" og "femininitet" på tradisjonelle treningsstudioer. Det har med andre ord gjennom datainnsamlingen blitt klart at unge, styrketrenende menn ikke er en homogen gruppe, og at ulike styrketreningsfokuser fostrer ulike forståelser av hva den hegemoniske maskuliniteten er, innad i treningskonteksten. Samtidig har analysen også avdekket at det innad i hver subkultur finnes ulike måter å forholde seg til den hegemoniske maskuliniteten på